2. Formidling av mattradisjonar på Haualeite - Flatbrødbaking
Som ein del av forskningsdagane i Volda har vi som går Mat, Kultur og Konservering ansvar for ein familiedag på Volda Bygdetun, Haualeite. Det skal være ein dag der besøkande i alle aldrar kan få sjå, smake, lage og lære om norsk matkultur. Mi gruppe fekk ansvar for flatbrødbaking, noko ingen av oss hadde vore borti før.
| Flatbrødstabel klar til lagring på Stabburet. Bilete er henta frå Jølster Bakst |
den viktigaste maten, og var ein gjengangar i måltida. Flatbrødbaksten samla ofte menneske frå fleire gardar i området og blei rekna som "eit storhende" (Sæter, 2004). Mennene mala korn i kverna og sørga for god baksteved til båla. Medan damene baka på «samlebånd». Nokre laga deig, andre delte opp emner, ein kjevla ut leivene og somme steikte (Bjørnstad, 2006). Dette skjedde som oftast to gonger i året (Høberg, 2018),
og dei kunne bake opp mot 1000 leiver per dag (Sæter, 2004).
Dei vanlegaste mjøltypane ein brukte var rug, bygg, havre og etter kvart også kveite (Bjørnstad, 2006). Kva mjølsortar som blei brukte kom ann på kva type brød ein skulle lage og kva ein hadde tilgong på. Kvardagsbrødet var ofte laga av rug, medan finbrødet var laga av rug og kveite (Kostveit, 2005). Flatbrøda var lettare og tolde lenger lagring en sjølve mjølet, og var difor ein måte å konservere mjølet på (Bjørnstad, 2006). Flatbrødet blir rekna som vårt nasjonalbrød og er viktig den dag i dag (Holst, 2001).
![]() |
| Vassbakkestova på Volda bygdetun, Haualeite. Foto er henta 25.09.19 frå Tripadvisor si nettside. |
Forberedelsar:
På Haualeitet fekk vi tildelt Vassbakkestova, ei husmannsstove opprinneleg frå Halkjelsvik, satt opp i 1873 av Jon og Ingeborg Vassbakke (Volda Bygdetun, s.a.). Vi ønskte å gli inn i omgjevnadane og tok difor på oss passande klede for anledninga.
Deiga blei laga på førehand av Jannicke, sidan den helst skulle stå kaldt over natta. Den vart funnen i boka "God bitar frå besta si kokebok-tradisjonsmat frå Sunnmøre":
Oppskrift på Flatbrød med bygg:
- 600 gram byggmjøl
- 200 gram sammalt kveite grov
- 200 gram rugmjøl
- 1 ts salt
- Ca. 7 dl kaldt vatn
- Bland alt det tørre. Set til vatn, arbeid godt saman. Lag emne på størrelse med eit rundstykke. Trill ut og trykk flatt.
- Bak ut til tynt flatbrød. Steikast på takke. Hurtig steiking for å få sprøtt flatbrød.
- Bak ut til tynt flatbrød. Steikast på takke. Hurtig steiking for å få sprøtt flatbrød.
Gjennomføring:
![]() |
| Gode hjelparar tek ansvar for å få fyr i grua. Bilete er teke av Aud Marit Ramberg |
Heldigvis hadde vi på samling nr. 2 fått øvd oss på å kjevle fine, runde og tynne leiver av flatbrød, samt funne ut passeleg storleik på emna. Det gjekk difor lett som ein leik å lære vidare kunsten å kjevle fine flatbrød. Det blei passa på at ein hadde nok mjøl over og under emnet i starten, så det ikkje skulle setje seg fast. Ein skulle kjevle dei runde i eit jevnt tempo, og ein minna både seg sjølv og dei rundt seg på å snu leiva ofte så den blei rund, tynn og fin.
![]() |
| Det var god stemning rundt bordet til ei kvar tid! Bileta er tekne av Aud Marit Ramberg |
Når leivane var klare, bar dei dei stolte på bakstepinnane frå bordet og rulla dei opp på takkene til steiking. Der fekk dei ei innføring i flatbrødets historie og ivrige tilskodarar stilte spørmål som vi svara så godt vi kunne på. Fleire var og innom kjøkkenet der det låg diverse litteratur dei kunne bla i. Oppskriftsbunken blei mindre og mindre og stolte flatbrødbakarar skulle heim til mor å lære henne og resten av familien opp i flatbrødbaking. Og då må vi slå fast at dagen var vellykka.
![]() |
| Jannicke fortel om flatbrødbaking før i tida og tilskuarane lyttar ivrig medan dei ventar på at flatbrøda blir ferdigstekte. Bileta er tekne av Aud Marit Ramberg |
Evaluering:
Vi kunne med fordel ha laga mindre deig, sjølv om det er vanskeleg å berekne til eit slik arrangement. Vi burde og hatt eit lågare bord til dei minste barna, men dette løyste vi ved å bruke ein stol som krakk.
Det var ein jamn strøym med besøkande, og vi skulle gjerne vore ein ekstra person, slik at vi kunne fått køa enda raskare gjennom, besøke dei andre gruppene og ikkje minst fått meir merksemd på plakatane vi hang opp. Dei falt i bakgrunnen av baking, steiking og samtale om tema. Vi opplevde også at teksten og bileta blei små på eit stort A3 ark.
Sidan smørstasjonen var flytta opp på tunet var det lite som skjedde på kjøkkenet. Bålet var difor «ubemanna», noko vi til dels stressa over. Spesielt då det blei kasta gras i grua for å få bålet opp å gå igjen. Det enda med mykje svart røyk som lukta i heile stova, men kanskje blei opplevelsen meir autentisk?
Vi fekk besøk av ein journalist når den største straumen av besøkande var innom. Ho hadde det travelt og måtte få tatt nokre bilete. Det heile enda med at dei som bakte måtte flytte seg vekk fordi ho skulle ha eit oppstilt bilete av ei bestemt jente saman med oss. Dette opplevde vi som litt dumt med tanke på både dei som heldt på å bake ut og dei som venta på å få bake.
Og eg skulle så gjerne hatt moglegheit til å ta mykje fleire bilete enn eg gjorde. Vi fekk heller ikkje tid til å sjå kva dei andre gjorde på og gløymde heilt å ete undervegs. Men det til side – Vi hadde ein fin dag og kosa oss masse i møte med dei besøkande!
Kjelder:
Vi kunne med fordel ha laga mindre deig, sjølv om det er vanskeleg å berekne til eit slik arrangement. Vi burde og hatt eit lågare bord til dei minste barna, men dette løyste vi ved å bruke ein stol som krakk.
Det var ein jamn strøym med besøkande, og vi skulle gjerne vore ein ekstra person, slik at vi kunne fått køa enda raskare gjennom, besøke dei andre gruppene og ikkje minst fått meir merksemd på plakatane vi hang opp. Dei falt i bakgrunnen av baking, steiking og samtale om tema. Vi opplevde også at teksten og bileta blei små på eit stort A3 ark.
Sidan smørstasjonen var flytta opp på tunet var det lite som skjedde på kjøkkenet. Bålet var difor «ubemanna», noko vi til dels stressa over. Spesielt då det blei kasta gras i grua for å få bålet opp å gå igjen. Det enda med mykje svart røyk som lukta i heile stova, men kanskje blei opplevelsen meir autentisk?
Vi fekk besøk av ein journalist når den største straumen av besøkande var innom. Ho hadde det travelt og måtte få tatt nokre bilete. Det heile enda med at dei som bakte måtte flytte seg vekk fordi ho skulle ha eit oppstilt bilete av ei bestemt jente saman med oss. Dette opplevde vi som litt dumt med tanke på både dei som heldt på å bake ut og dei som venta på å få bake.
Og eg skulle så gjerne hatt moglegheit til å ta mykje fleire bilete enn eg gjorde. Vi fekk heller ikkje tid til å sjå kva dei andre gjorde på og gløymde heilt å ete undervegs. Men det til side – Vi hadde ein fin dag og kosa oss masse i møte med dei besøkande!
![]() |
| Alle generasjonar var med Bileta er tekne av Aud Marit Ramberg |
- Røstad, S. (1979) Flatbrød - Lefsebaking. OSLO, Landbruksforlaget. Henta 18.09.19 frå https://www.nb.no/nbsok/nb/4e2bf9b4baf1326dee0ec36dc3e7966d?index=1#3
- Sæter, P. (2004). "For alt ferskt nærer bonden stor angst" - om mat og kosthold på Sunnmøre. Årbok for Sunnmør. Ålesund: Sunnmøre historielag
- Bjørnstad, Å. (2006) Korn – frå steinalder til genalder. OSLO, Tun forlag.
- Høberg, E., N. (2018, 12. april). Flatbrød. Henta 17.09.19 frå https://snl.no/flatbr%C3%B8d
- Kostveit, Å.,Ø. (2005) Ta til takke. OSLO, Det Norske Samlaget
- Holst, R.,H. (2001) I Huldas kjøkken. OSLO, Det Norske Samlaget
- Volda Bygdetun, Volda (u.å.). Henta 25.09.19 frå http://www.sunnmore.museum.no/musea/volda-bygdetun/volda-bygdetun/vassbakkestova/
- Lyster, I. & Hatløy,O. God bitar frå besta si kokebok- tradisjonsmat frå Sunnmøre: Sanseleg Forlag DA
- Tripadvisor Norge (u.å.) Volda Bygdetun og Garverimuseet. Henta 25.09.19 frå: https://no.tripadvisor.com/LocationPhotoDirectLink-g668823-d3506912-i248549181-Volda_Rural_Museum_and_Tannery_Museum-Volda_More_og_Romsdal_Western_Norw.html
- Lokalmat, Jølster bakst (u.å.) Flatbrød. Henta 02.12.19 frå https://www.lokalmat.no/no/produsenter/joelster-bakst/flatbroed






Kommentarer
Legg inn en kommentar